Nidarosdomens Guttekor står oppstilt i konsertantrekk.

Nidarosdomens Guttekor

Førjulskonsert

Førjulskonsert med Nidarosdomens Guttekor.

Les mer om konserten

Program

Nidarosdomens Guttekor

Volkmar Leisring / arr. Bjørn Moe

Gjør døren høy

Gustav Holst

Midt i hårdest vinter

Traditional

Maria var en møy så ren

Franz Gruber

Stille natt

Traditional / arr. Thomas Berg-Juul

Julens lys

Traditional

Du grønne, glitrende tre

Traditional

Gabriel's message

John Rutter

Donkey Carol

Mykola Leontovytsj

God rest you, Merry Gentlemen

John Gardner

Tomorrow shall be my dancing day

Mykola Leontovytsj

Carol of the bells

Cappella Hommelvik

Fellesnumre

Felix Mendelssohn

Hark! The herald angels sing

Georg Friedrich Händel

Hallelujah

Allsang: Deilig er jorden

Traditional

Deilig er jorden

Om musikken

Om verkene og komponistene

Volkmar Leisring (1588–1637)

Volkmar Leisring ble født i 1588 og døde i 1637, og var en tysk kantor, komponist og prest.

Kilder

MusicBrainz (CC0)

Gjør døren høy

Arr.: Bjørn Moe · Kor a-cappella

Opprinnelig var verket knyttet til en annen tekst, nemlig «O filii et filiae», men i denne versionen har den teksten «Gjør døren høy, gjør porten vid».

Kilder

Wikipedia (tysk): Macht hoch die Tür (CC BY-SA 4.0)

Gustav Holst (1874–1934)

Gustav Holst (1874–1934) ble født i Cheltenham og døde i London. Han måtte oppgi drømmen om å bli pianist på grunn av nervebetennelse i armen, studerte komposisjon hos Charles Villiers Stanford og livnærte seg som trombonist og lærer, blant annet ved St Paul's Girls' School. Orkestersuiten Planetene gjorde ham verdensberømt, men han skrev også koraler som In the Bleak Midwinter.

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (bokmål): Gustav Holst (CC BY-SA 4.0), Wikipedia (engelsk): Gustav Holst (CC BY-SA 4.0)

Midt i hårdest vinter

Kor a-cappella

«Midt i hårdest vinter» er en julesalme med tekst av Christina Rossetti. Den ble publisert i 1872 i tidskriftet Scribner's Monthly, da med tittelen «A Christmas Carol», og ble tatt med i «The English Hymnal» i 1906 til en melodi av Gustav Holst. Den norske gjendiktningen er ved Svein Ellingsen, og salmen står på nr. 55 i Norsk salmebok 2013.

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (bokmål): Midt i hårdest vinter (CC BY-SA 4.0)

Traditional

Maria var en møy så ren

Kor a-cappella

«Maria var en møy så ren», var opprinnelig en valfartssang som spredte seg muntlig på 1800-tallet fra katolske Eichsfeld og ble trykt første gang i 1850. Ungdomsbevegelsens sangbøker gjorde den populær som adventssang. Teksten skildrer Marias besøk hos Elisabet, og den døde tornskogen blomstrer når hun går gjennom den med barnet.

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (engelsk): Maria durch ein Dornwald ging (CC BY-SA 4.0), Wikipedia (tysk): Maria durch ein Dornwald ging (CC BY-SA 4.0), Wikipedia (tysk): Maria durch ein Dornwald ging (CC BY-SA 4.0)

Julens lys

Arr.: Thomas Berg-Juul · Kor a-cappella

Verket er en medley bestående av tre sanger: "Det lyser i stille grender", "Et lys imot mørketida" og en af de mest kjente julesangene i det hele tatt: "Nå tennes tusen julelys". I satsen veksles mellem å la gutte- og mannstemmene synge de kjære melodiene, mens mellomspill i orgen/orkester bringer oss fra den ene og videre til den neste.

Du grønne, glitrende tre

«Du grønne, glitrende tre» er en julesang med tekst av Johan Krohn, og den danske originalteksten ble først trykt i barneboka «Peters jul» i 1866. Den norske oversettelsen kom i Nordahl Rolfsens lesebok i 1892, og sangen synges oftest til Weyses melodi, sjeldnere til Griegs. Bugge Wesseltoft tok den med på soloalbumet «It's Snowing on My Piano».

Norsk

Du grønne, glitrende tre god dag! Velkommen, du som vi ser så gjerne, med julelys og med norske flagg og høyt i toppen den blanke stjerne! :/:Ja, den må skinne, for den skal minne :/: oss om vår Gud, oss om vår Gud. Den første jul i et fremmed land sin store stjerne vår Herre tente; den skulle vise vår jord at han den lille Jesus til verden sendte. :/:I stjerneglansen gikk engledansen :/: om Betlehem, om Betlehem. Om Jesubarnet fortalte mor så mang en aften vi satt der hjemme; vi kan hans bud og hans milde ord, vi vet at aldri vi dem må glemme. :/:Når stjernen skinner, om han oss minner:/: vårt juletre, vårt juletre.

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (bokmål): Du grønne, glitrende tre (CC BY-SA 4.0), Wikipedia (engelsk): It's Snowing on My Piano (CC BY-SA 4.0)

Gabriel's message

Kor a-cappella

«Gabriel's Message» er en sang på engelsk der både melodi og tekst er tradisjonelle. Den engelske teksten er oversatt av Sabine Baring-Gould, og i denne versjonen er sangen arrangert av David Willcocks og Thomas Berg-Juul.

Kilder

MusicBrainz (CC0)

Deilig er jorden

Melodien til «Deilig er jorden» finnes første gang på trykk i en samling schlesiske folkesanger fra 1842, knyttet til den katolske «Schönster Herr Jesu». Den danske dikteren Bernhard Severin Ingemann skrev teksten i 1850, opprinnelig med tittelen «Pilgrimssang». I Norge og Danmark er salmen nært knyttet til julen, mens den i Sverige oftere synges i begravelser.

Norsk

Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang! Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang, aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den først for markens hyrder, skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden, menneske, fryd deg! Oss er en evig Frelser født!

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (bokmål): Deilig er jorden (CC BY-SA 4.0), Wikipedia (engelsk): Dejlig er jorden (CC BY-SA 4.0), Store norske leksikon: Deilig er jorden (Stig Wernø Holter) (CC BY-SA 3.0)

Franz Gruber (1787–1863)

Franz Xaver Gruber (1787–1863) var en østerriksk lærer og organist, født i Hochburg-Ach og død i Hallein. Han er først og fremst kjent for melodien til «Stille Nacht, heilige Nacht», som han satte til presten Joseph Mohrs dikt og fremførte første gang julaften 1818 i Nikolaikirken i Oberndorf, med Mohr på gitar. Senere skrev han også andre julesanger og messer.

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (bokmål): Franz Xaver Gruber (CC BY-SA 4.0), Wikipedia (engelsk): Franz Xaver Gruber (CC BY-SA 4.0)

Stille natt

Kor a-cappella

«Stille natt» ble til i Oberndorf i Østerrike: Franz Xaver Gruber satte i 1818 melodi til et dikt presten Josef Mohr skrev i 1816, og sangen ble urfremført julaften samme år. Den er oversatt til rundt 300 språk og kom i 2011 på Unescos kulturarvliste. I Norge synges den mest i B.S. Ingemanns gjendiktning «Glade jul» fra 1850.

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (bokmål): Glade jul (CC BY-SA 4.0), Wikipedia (engelsk): Silent Night (CC BY-SA 4.0)

John Rutter (f. 1945)

John Rutter, født i London i 1945, er en britisk komponist og dirigent som studerte ved Clare College i Cambridge og senere ledet musikken der. Han grunnla ensemblet Cambridge Singers og er særlig kjent for julesanger og kirkemusikk forankret i britisk kortradisjon. Større verk som Gloria, Requiem og Magnificat har fått fast plass i korrepertoaret.

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (bokmål): John Rutter (CC BY-SA 4.0), Wikipedia (engelsk): John Rutter (CC BY-SA 4.0)

Donkey Carol

Kor a-cappella

«Donkey Carol» er et julestykke for kor fra 1970-tallet, der John Rutter selv har skrevet både musikk og tekst. Verket ble bestilt av Simon Lindley, som den gang ledet koret ved St Alban's School i Hertfordshire i England – den samme oppdragsgiveren som sto bak «Jesus Child». Det kom opprinnelig ut på Oxford University Press.

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (engelsk): Donkey Carol (CC BY-SA 4.0)

Mykola Leontovytsj (1877–1921)

Mykola Leontovytsj (1877–1921) ble født i Monastyrok og var en ukrainsk komponist, dirigent, etnomusikolog og lærer med a cappella-korsang som spesialfelt. Han skrev over 150 verk, ofte inspirert av ukrainske folkesanger, og «Shchedryk» fra 1914 er i den engelskspråklige verden kjent som «Carol of the Bells».

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (engelsk): Mykola Leontovych (CC BY-SA 4.0)

God rest you, Merry Gentlemen

Kor a-cappella

«God Rest You Merry, Gentlemen» er en tradisjonell engelsk julesang. Den er å finne i Roxburghe-samlingen (iii. 452) og er oppført som nr. 394 i Roud Folk Song Index. Den er en av de eldste julesangene man kjenner til, datert til 1500-tallet eller tidligere. En av de første kjente trykte utgavene som en skillingsvise er datert til omkring 1760.

Carol of the bells

Kor a-cappella

John Gardner (1917–2011)

John Linton Gardner (1917–2011) var en engelsk komponist, født i Manchester og død i Liss. Etter tjeneste i RAF under krigen og arbeid som repetitør ved Covent Garden fikk han gjennombrudd da Barbirolli oppdaget hans første symfoni. Han underviste i nesten tretti år ved Royal Academy of Music og er særlig kjent for korverk, fremfor alt julesangen «Tomorrow Shall Be My Dancing Day».

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (bokmål): John Gardner (CC BY-SA 4.0), Wikipedia (engelsk): John Gardner (composer) (CC BY-SA 4.0)

Tomorrow shall be my dancing day

Kor a-cappella

John Gardners «Tomorrow Shall Be My Dancing Day», op. 75 nr. 2, fra 1965, bygger på en engelsk julesang som gjerne regnes som tradisjonell og først ble trykt i 1833, men som trolig stammer fra 1500-tallet. I strofene forteller Jesus selv sin historie, og livet hans skildres gang på gang som en dans. Det grepet ble senere brukt i salmen «Lord of the Dance».

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (engelsk): Tomorrow Shall Be My Dancing Day (CC BY-SA 4.0)

Felix Mendelssohn (1809–1847)

Felix Mendelssohn (1809–1847), født i Hamburg, var en tysk komponist, pianist, organist og dirigent i tidlig romantikk. Bare 16 år gammel skrev han strykeoktetten, og med fremføringen av Bachs Matteuspasjon i 1829 vakte han ny interesse for Bachs musikk. Blant hans mest kjente verk er musikken til En midtsommernattsdrøm og oratoriene Paulus og Elias.

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (bokmål): Felix Mendelssohn (CC BY-SA 4.0), Wikipedia (engelsk): Felix Mendelssohn (CC BY-SA 4.0)

Hark! The herald angels sing

Kor a-cappella

«Hark! The Herald Angels Sing» er en engelsk julesalme Charles Wesley skrev i 1739, senere bearbeidet av blant andre George Whitefield. I 1855 tilpasset William H. Cummings en sats fra Mendelssohns «Festgesang» til teksten. Sir David Willcocks' arrangement med sopran-descant kom i 1961 og har i mange år avsluttet «Festival of Nine Lessons and Carols» i King's College Chapel, Cambridge.

Kilder

MusicBrainz (CC0), Wikipedia (engelsk): Hark! The Herald Angels Sing (CC BY-SA 4.0)

Georg Friedrich Händel (1685–1759)

Georg Friedrich Händel (1685–1759) vokste opp i Halle, men etter læreår i Hamburg og Italia slo han seg ned for godt i London. Han skrev operaer, oratorier og orkesterverk som Water Music, men mest kjent er Messias med «Hallelujakoret». Sammen med Bach regnes han som barokkens fremste, og musikken hans har vært spilt uavbrutt siden.

Kilder

Wikipedia (bokmål): Georg Friedrich Händel (CC BY-SA 4.0), Lille norske leksikon: Georg Friedrich Händel (Anne Cathrine Wesnes) (CC BY-SA 3.0)

Hallelujah

Kor a-cappella

«Hallelujah» er kornummer 44 i andre del av oratoriet «Messiah», HWV 56. Satsen er skrevet på engelsk, med musikk av Georg Friedrich Händel og tekst ved librettisten Charles Jennens.

Kilder

MusicBrainz (CC0)

Medvirkende

  • Foto: BERRE
    Nidarosdomens Guttekor

    Nidarosdomens Guttekor er Norges eldste guttekor og viderefører en snart tusen årig tradisjon med guttekorsang i Nidarosdomen. Med over 40 årlige konserter, jevnlig internasjonal turnévirksomhet og medvirkning i domkirkens liturgi er koret en etablert del av det europeiske kormiljøet og holder et høyt kunstnerisk nivå. Koret består av rundt 90 aktive sangere: guttestemmer fra 8 år, ungdommer i stemmeskiftet og voksne herrestemmer og er et av svært få ensembler der tre generasjoner synger sammen på fast basis. Koret er en unik mestrings- og sosialiseringsarena for gutter ved siden av skole og idrett og er åpent for alle gutter i Trøndelag. Mange av dagens komponister, artister og musikere har sine røtter i koret. Koret ble gjenstiftet i sin nåværende form i 1927 som en gave til byen før Olavsjubileet i 1930. I 2027 markerer Nidarosdomens Guttekor hundre år: et jubileum som også peker mot nasjonaljubileet 2030 og den tusenårige kulturarven: guttekorsang i Nidarosdomen.

  • Erling NergårdOrgel
  • Foto: BERRE
    Thomas Berg-JuulDirigent

    Thomas Berg-Juul, født 1977 i Danmark, er dirigent og kunstnerisk leder for Nidarosdomens Guttekor. Han har utdannelse som kordirigent og orgelsolist samt videreutdanning i ledelse av barne- og ungdomskor. Frem til 2022 var Berg-Juul organist og korleder ved Haderslev domkirke i Sør-Danmark. Berg-Juul legger stor vekt på å utvikle korets klang og dens nyanser, og oppmuntre hver enkelt sanger til å ta ansvar for korets prestasjoner. Han ønsker å skape et læringsmiljø der felles konsentrasjon går hånd i hånd med et sosialt givende samvær på tvers av aldre.

  • Cappella HommelvikKor
  • Sander AndersenDirigent

    Sander Andersen er en ung komponist, dirigent og kirkemusiker bosatt i Trondheim. Etter bestått bachelor i musikkvitenskap ved NTNU Institutt for musikk har han senere tatt videreutdanninger i komponering/arrangering, korledelse og kirkemusikk, og er per dags dato ansatt som kantor i Hegra. Sander er engasjert i flere faste prosjekter både som dirigent og komponist, og har både dirigert og blitt urfremført i Nidarosdomen. Han er musikalsk leder for blandakoret Cappella og Studentkoret Aks.